Olivers 9. liv

Tilfeldigheter gjorde det slik at da vi hadde bestemt at Oliver skulle til "de evige musemarker" fikk vi høre at Norsk Skogmuseum trengte en katt til utstillingen sin. Etter et kort familieråd var vi enige om at det måtte være perfekt for Oliver. Han som var så kosete og selskapsyk ville nyte å bli beundret av besøkende på museet. Og slik ble det....
Siden vi hadde villsvin tidligere og han greide å forville seg inn til dem noen ganger er plasseringen helt perfekt.

Stian var på skoletur i juni og tok flotte bilder av verdens beste og fineste katt.

Oliver, desember 1995 - 31.01.11

Oliver var en ubeskrivelig katt som ga oss og hundene utrolig mye!
Han elsket kos og klapp, utpreget sosial og hadde et så avslappet forhold til hunder at han til tider drev dem til vanvidd.
Tror han nøyt å bare ligge helt cool i stolen når en lite katte-vant hund var på besøk. 
Det var svært sjelden han tydde til å bruke klør for å fortelle at nok var nok.
Teknikken var å ta potene rundt hodet på hunden, og begyne å sleike.... da visste vi at nå biter han snart - og det stemte!
Alltid nysgjerrig på alt og alle som kom til oss eller passerte på veien. Det var ikke sjelden bilene måtte stoppe til Oliver hadde krysset veien - og han gjorde det i sitt tempo så det var bare å vente!
Til og med når snekker'n jobbet på taket spaserte Oliver opp stigen for å sjekke hva han holdt på med der oppe....
Tror han gjorde inntrykk på de fleste som fikk treffe ham.

Vi kommer aldri til å få en så fantastisk katt igjen! 

Kurv-katt	Oliver kunne kunsten å slappe av	Når Tiger'n kom i hus stilte Oliver opp
Han kunne aldri få nok kos	Kompis-katter	Valpepasser

Olivers siste nyttårsfeiring